Noen ganger krever livet forandring. Forandring i forskjellig grad, så klart. Dette er et tidspunkt for forandring. Jeg har bestemt meg for å bli en person som skriver på nynorsk. Skal i det minste prøve! Jeg har alltid drømt om å kunne skrive på nynorsk, men når man går ut med standpunktkarakteren to blir det litt å jobbe for. Men drømmer man om noe, så er det jo bare en ting å gjøre, ikke sant? Jobbe for det. 

Så jeg skal prøve. Jeg har satt meg et mål. Minst en gang i måneden skal det komme ut et nytt innlegg på denne bloggen, på nynorsk. Kanskje det kan skape litt mer spenning her også, litt mer enn innlegg en gang i halvåret! Siste halvdel av 2017 skal bli det halvåret hvor Mona fikk uttrykt skrivekjærligheten sin. 

Ønsk meg lykke til.




En typisk søndag, bare at temperaturen ute har doblet seg siden siste en slik søndag banket på. En søndag der alt du egentlig vil er å ligge under dyna di og sove bort hele dagen fordi søndag er den dagen du føler mest. Spesielt når du var ute på byen kvelden før. Men å gjøre det er uutholdelig, takket være den fantastiske sommervarmen vi har fått.

Da er det godt at man kan finne en kafé som er god og kald. Hvor man kan gjemme seg innerst inne i håp om at ingen legger merke til deg. Men hvor man like vel drømmer seg bort, håper at noen skal finne deg. 




Det er som om verden ikke fungerer. Ingenting stemmer. Som om verden for deg er en størrelse for stor. 

Du vet ikke hvor du hører hjemme. Du går gatelangs, ser på alle menneskene. Alle som går to og to. Du er den eneste som ikke holder hånda til noen, den eneste som ikke har noen å litt ekstra med. 

Det er egentlig greit. Det føles alltid egentlig greit. Men plutselig skinner sola litt ekstra, og du har ingen å dele det med. Plutselig så opplever du noe stort, men du har ingen å fortelle det til. Og plutselig legger man merke til at man ikke har noen å dele gledene med. 

Og verden blir med et enda litt større. 

Og det er noe med det, det at vi mennesker er så avhengige av å ha noen å dele dette livet med. Jeg har aldri helt klart å forstå hvorfor. Alltid stått på midt, vært fast bestemt på at det at man må finne noen å dele livet med kun er noe vi mennesker har skapt. At det er en merkelig illusjon på hvordan vi skal leve livene våre!




Noen ganger er det eneste jeg har lyst til å skrive. Men jeg får det ikke til. Jeg prøver å sette sammen ulike ord til en tekst, men jeg får det aldri så bra som jeg vil ha det. Uansett hvor mange tekster jeg prøver å skrive, så blir jeg aldri fornøyd. 

Jeg har drømt om å kunne blogge bra siden jeg sikkert var 14 år. Jeg har blogga siden jeg var 14 år. Og som 14 år er det ikke så mange krav til å blogge, for du gjør det jo uansett bare for moro skyld, og resten av 14åringene er på ditt nivå. Nå som jeg har blitt 21 år har dette forandret seg utrolig mye. Presset har blitt større. Nå må jeg faktisk være flink skal det bety noe. Det er trist, men det er sant. Uansett hvor hardt jeg prøver å gjøre dette for meg selv, så hjelper det ikke. 

Jeg skulle så gjerne ønske at det ikke var sånn. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne skrive kun for min egen del. At alt jeg gjorde kun ble gjort for meg selv. Men jeg er for opptatt av hva andre tenker og mener. Jeg er for opptatt av at det jeg gjør skal bli sett og akseptert. 

For hodet mitt sier at det er det viktigste hvis du skal gjøre noe i en alder av 21 - å bli sett og akseptert. At det skal være bra. 

Jeg skulle så gjerne ønske at det ikke var slik. Jeg skulle så veldig gjerne vært 14 år igjen, hvor prestisje ikke betydde noen verdens ting. 




Kjære Oslo.



Tusen takk for at du har tatt så godt imot meg. De første månendene her har vært fine. Og litt skumle. Men mest av alt fine. 
Tusen takk for at du er den du er. For at du har skjulte skatter som jeg kan oppdage, som gjør at du aldri blir kjedelig. 
Tusen takk for at du er så god og varm, men ikke for varm. Akkurat varm nok til at jeg kan være anonym uten å være altfor ensom. 
Tusen takk for at du lar meg leve ut den lille storbydrømmen min i akkurat stort nok format. 

Kjære Oslo - jeg gleder meg til å ta forholdet vårt videre. For jeg vet det er så mye mer å se og føle på. 

Hilsen en litt fortapt bondejente i byen.




Det var en helt vanlig kveld, og jeg satt som vanlig på rommet mitt foran macen. Gjorde ikke noe spesielt, så bare på noen helt tilfeldige videoer på Youtube. 

Tidligere på dagen hadde jeg lagt ut et bilde på instagram, et selfie. Det var nå tid for å sjekke responsen - 43 likes og 3 kommentarer. Det er omtrent tre ganger så mange kommentarer og dobbelt så mye likes som jeg pleier å få på de andre bildene jeg legger ut. Bilder som jeg ser på som fine, bilder jeg har brukt tid på, sett for meg, bilder som jeg ser på som gode bilder for helheten på Instagram-kontoen min. Hvorfor har det seg da slik at jeg selfie som  jeg ikke engang liker får mer oppmerksomhet? 

Er det slik vi har blitt i dag? Vi bryr oss mer om at andre legger ut bilder av seg selv, enn andre fine ting som vi bryr oss om. Om jeg legger ut et bilde som jeg ser på som pent, av noe jeg liker, så kan ikke det dra like mye likes som et bilde jeg ikke engang liker av meg selv. 

For det er også en ting jeg ikke kan forstå. Hvorfor skal det være så vanskelig å like hvordan man selv ser ut. Hvorfor kan man ikke bare akseptere at man er pen nok. God nok. Verdifull nok. For ikke engang det at jeg fikk mer likes på selfien jeg la ut enn på bilde jeg la ut av favorittmusikken min kan få meg til å like hvordan jeg ser ut på bilder. Fordi det ikke var mange nok likes. Det var jo tross alt ikke like mange som den pene, populære jenta fikk. 

Hva skal til for at man blir fornøyd? Hvor langt skal det gå? Jeg vet ikke hvor mye mer av dette jeg orker. Jeg er dritt lei av hvordan ting er, hvordan ting skal være og hvordan vi oppfører oss. Jeg savner den tida hvor kun den du var innerst inne betydde noe. 

Jeg har aldri vært blant de peneste, best likte eller de kuleste. Men det har alltid godt bra. Før stod det ikke svart på hvitt at man ikke var pen nok eller kul nok. For min del var det mye lettere å være «ukul» før sosiale medier kom. Det er nå som sosiale medier eksiterer vi virkelig ser i tall hvor godt likt man er. Og jeg syns det gjør vondt! 

Jeg ser ikke på meg selv som en person som egentlig bryr meg spesielt mye om dette. Men til syvende og siste, innerste inne, så gjør man det. Selv om du velger å tenke noe annet, så bryr du deg om det. Det er vanskelig å ikke bry seg om det. Fordi det er slik verden har blitt. For hva er vell livet uten likes, kommentarer og konstant bekreftelse på at du er god nok? 

Jeg er evig takknemlig for at jeg slipper å være ung og usikker i det samfunnet som er nå. Jeg vet ikke om jeg hadde taklet å være 14 i 2016. Jeg ser virkelig opp til alle jentene og guttene som klarer det. For presset som er når er ikke til å holde ut! Jeg klarer meg fint. Men det er fordi jeg er 20 og sterk nok til å skjønne at det er mer som betyr noe enn de 43 likesene og 3 kommentarene. Jeg hadde aldri vært sterk nok til det i en alder av 14 år. Jaget etter flere likes hadde vært sterkere, behovet hadde vært sterkere. Er det virkelig sånn vi vil ha det? Jeg orker ihvertfall ikke mer av dette. 




Det er nå en evighet siden jeg avsluttet mitt første år på folkehøgskole. Jeg har lenge prøvd å skrive om dette året. Oppsummere det på en eller annen måte. Men jeg får det ikke til. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Hva jeg skal skrive. Hvordan jeg skal klare å formulere meg på en forståelig måte! 

(Det er her jeg trøster meg veldig med at jeg har i gjennomsnitt 0 leser, og blogger kun for min egen del, for mimringens skyld i fremtiden). 

For min del ble førsteåret mitt på folkehøgskole mitt livs beste år. Jeg fikk muligheten til å utvikle meg. Være den jeg vikelig ville være. Finne ut hvem denne personen egentlig er! 

Året ble et år fylt av utfordringer, allerede fra første start. Utfordringer jeg tok, og brukte til min fordel. Vannski, sang, markering av kvinnedagen, dansing, og mye annet! Jeg ble sett. Sett av mennesker som skjønte at jeg var en person som kunne bli utfordret, og som trengte å bli utfordret. For jeg tror det er det jeg trenger for å komme meg fremover - utfordringer. Men også støtte til å komme meg igjennom disse utfordringene! 

For jeg har også fått utrolig mye støtte. Jeg har vært så utrolig heldig og blitt kjent med mennesker som gjør med gladere enn ugler. Venner for livet. En ekstra familie. 

Avslutningsvis vil jeg bekrefte at alle klisjéene om folkehøgskole er sanne (en klisjé er jo en klisjé for en grunn). Og at mitt første år på folkehøgskole var såpass magisk og bra, at jeg liksågodt tar et andreår! 

Uglepowers, Mona. 




Et begrep jeg har blitt kjent med gjennom folkehøgskole, er hjemreisehelg. En mulighet til å dra hjem, hvor du også kan bli igjen på skolen! Selv har jeg aldri dratt hjem under disse hjemreisehelgene, jeg har alltid valgt å bli igjen her. Et godt tegn på at jeg stortrives her kanskje. 

Fra onsdags ettermiddag forrige uke, fram til idag har vært en slik hjemreisehelg. Hva jeg har brukt tiden på? Slappe av, øve, være sammen med fint folk og kjenne på den magiske stemningen som er. Sola har skint og ting har vært oppriktig bra. 

Brukte også muligheten til å dra inn til Oslo på lørdag, en god teaterlørdag. En lørdag brukt på Det Norske Teater, først på Kalvø, deretter på en introduksjon til Mor Courage og barn hennar, og deretter forestillingen Mor Courage og barn hennar. Dette er noe jeg godt kan kalle en perfekt lørdag! 







1. 
Å få kjent på at man er god nok til å leve ut drømmen. 

2. 
Å være helt utslitt etter en slitsom januar, men likevel jobbe for noe bra med fine folk.

3. 
Å ha dette som utsikt. 


4.
Konsert med fine bergensjenter og kjenne kristiandsandgutter.



 5. 
Godstemningsfest med solbakkgjengen (som jeg er så ubeskrivelig glad i).


 




Fant disse fine spørsmålene på tumblr, som jeg tenkte jeg ville svare på, fordi de var fine og ærlige. Spørsmålene er på engelsk, svarene på norsk. 



1: What would you name your future daughter?
Edel Antonie, eller noe helt annet. 

2: Do you miss anyone?
Ja. 

3: What if I told you that you were pretty?
Jeg ville gitt deg et kleint smil, før jeg ser bort i noen sekunder slik at jeg kan få presset fram et kleint takk. 

4: Ever been told it´s not you, it´s me?
Nei. 

5: What are you looking forward to in the next week?
Komme tilbake til Solbakken, lære mer og være sammen med de fine menneskene som jeg bor under samme tak med. 

6: Did you go out or stay in last night?
Jeg var inne, med gode episoder av "Friends", noen fine youtubevideoer, gode blogginnlegg og et, to glass vin.

7: How late did you stay up last night?
Rundt midnatt. 

8: Honestly, has anyone seen you in your underwear in the past 3 months?
Ja.

9: What were you doing at 12:30 this afternoon?
Sittende, foran en skjerm. 

10: Have you ever told somebody you loved them and not actually meant it?
Nei, ikke som jeg kan komme på. 

11: Could you go for the rest of your life without drinking alcohol?
Nei. Hverdagsmagien i et glass vin er for stor!

12: Have you pretended to like someone?
Nei. Jo. Nei. 

13: Could you go the rest of your life without smoking a cigarette?
Ja. 

14: Is there one person in your life that can always make you smile?
Ja,  

15: Is it hard for you to get over someone?
 
Ja. Eller Nei. Eller jo. 


16: Think back five months ago, were you single?
 
Ja. 

17: Have you ever cried from being so mad?
 
Ja. 

18: Hold hands with anyone this week?
 
Nei. 

19: Did your last kiss take place in/on a bed?
 
Nei. 

20: Who did you last see in person?
Pappa. 

21: What is the last thing you said out lot?
God natt. 

22: Have you kissed three or more people in one night?
Ja.  

23: Have you ever been to Paris?
Nei. 

24: Are you good at hiding your feelings?
Nei.  

25: Do you use chap stick?
Ja. 

26: Who did you last share a bed with?
Husker helt ærlig ikke. 

27: Are you listening to music right now?
Ja. 

28: What is something you currently want right now?
En klem. 

29: Were your last three kisses from the same person?
Nei. 

30: How is your heart lately?
Det dunker, så det fungerer. 

31: Do you wear the hood on your hoodie?
Hvis jeg føler for det, ja. Hvis ikke, nei. 

32: When was the last time a member of the opposite sex hugged you?
For fem minutter siden, da pappa skulle legge seg. 

33: What do people call you?
Om det ikke er Mona (som det somregel er), blir jeg kalt Monis, og en sjelden gang Uglepower. 

34: Have you ever wanted to tell someone something but didn´t?
Ja. 


35: Are there any stressful situations in your life?
Ja. 

36: What are you listening to right now?
Razika - Bli her. 

37: What is wrong with you right now?
Fremtiden min. 

38: Love really is a beautiful thing huh?
Ja. 

39: Do you make wishes at 11:11?
Ja. Og 22:22. Men bare de to. Alt annet er juks. 

40: What is on your wrists right now?
Et hårstrikk rundt høyre håndledd.  

41: Are you single/taken/heartbroken/confused/waiting for the unexpected?
Singel og forvirra. Alltid forvirra. 

42: Where did you get the shirt/sweatshirt you?re wearing?
Jeg har bare på meg en helt basic, svart og kjedelig singlet fra Cubus. 

43: Have you ever regretted kissing someone?
Ja. 

44: Have you hugged someone within the last week?
Ja. 

45: Have you kissed anyone in the last five days?
Nei. 

46: What were you doing at midnight last night?
Leste fine blogginnlegg, så morsomme youtubefilmer og herlige tv-serier. 

47: Do you miss the way things were six months ago?
Nei. 

48: Would you rather sleep with someone else or alone?
Med noen. 

49: Have you ever been to New York?
Nei. 

50: Think of the last person who said I love you, do you think they meant it?
Ja. 

 



 

 

 




Jeg er tilbake til gamle trakter. I skrivende stund sitter jeg på biblioteket på Steinkjer. Det er vinterferie, og jeg har funnet tilbake til skjulestedet jeg brukte mange timer i da jeg gikk på videregående og ungdomsskole. Det er noe helt eget og magisk ved å sitte på biblioteket, stillheten og repsekten. 



Det er vinterferie, og litt over en måned av 2015 er over. Dette har for min del vært en utrolig hektisk måned. Men også en måned hvor jeg har lært og erfart utrolig masse. 

På skolen har januar vært fylt av revyjobbing. Vi har lært om grunnleggende historiebygging, vi har lagd vår egne lille minirevy i små grupper og vært del av Glåmdalsrevyen. Her deltok vi med åpningsnummer, en sketsj og avslutningnummer. 


Foto: Endre H. 

Sånn utenfor det vi har gjort på skolen i skoletiden, har det også vært hektiske dager. Det har vært dager fylt med øving og forberedelser til opptaksprøve, og etter disse forberedelsene - selve opptaksprøven. Selv har jeg vært på første og andreprøve til HiNT. Dette var for min del utrolig lærerikt, men også krevende - livet generelt, kort oppsummert (deep shit yo). 




Nå som det er vinterferie skal tiden min brukes til å slappe av, nyte trønderlivet og gjøre ting som jeg ikke har fått tid til ellers siden jul. Lese, se tv-serier, fordype meg i ting jeg ikke nødvendigvis har behov for å fordype meg i og strikke. 

Ellers - livet mitt er bedre oppsummert på instagram @ uglepower. 






Kjole - Bik Bok ♥ Snø - Himmelen 




I går klippet jeg vekk en god del av det høyt elskede håret mitt. Det er noe jeg har vurdert i en god stund, nærmere 3 år, og forrige lørdag fikk jeg en eller annen merkelig ånd i meg som bestemte seg for å gjøre det. Derfor ringte jeg til en frisørsalong her, og bestilte time. 16. januar 2015 klokka 17.00 var tiden kommet. Spent og nervøs ble jeg og frisøren enige om at hun først tok alt som var slitt, så kunne vi bestemme lengden derfra. Alt det slitte ble klipt av, og jeg sitter der med halvlangt og sunt hår. Motet kommer tikl meg og jeg bestemmer meg for å ta bort enda en liten cm til. Dette endte opp med skulderlangt hår, og en litt annerledes Mona.
Det er fremdeles litt, veldig, rart å ha kort hår. Jeg vet ikke om jeg liker det ikke. Jeg vet ikke om jeg angrer eller ikke. Jeg tenker nok bare at det er en vanesak, som trenger tid. Men det er godt med en forandring, og jeg tror en forandring til syvende og sist gjør godt! 

"To improve is to change; to be perfect is to change often."
- Winston Churchill.  






Jeg sitter nå å skriver mitt første innlegg fra min ellers nye MacBook Air. I år tok jeg del i romjulssalggalskapen, og dro med meg pappa nedover til Elkjøp klokka 7 om morgenen. Alt for å få kjøpt denne skjønnheten!

Så det jeg skal bruke resten av jula på er å sette meg inn i alt dette. For er det noe som er sikkert, så er det at ting er nytt. Nye programmer, ting er plassert på andre plasser og ting fungerer generelt annerledes! Men jeg tror at dette skal gå meget bra, og jeg gleder meg til å ta del i Mac-universet. 




"Julen svinger en tryllestav over denne verden, og se - alt er mykere og vakrere."
- Norman Vincent Peale

Et julekort fra meg til deg, et mer profesjonelt lagd julekort skal du nok lete lenge etter. En julehilsen fra meg til deg, med et ønske om en riktig god jul, uansett hvordan du bruker dagen og kvelden. Et ønske fra meg til deg, om at vi tar vare på hverandre, både idag, imorgen og resten av året.

God jul, fine mennesker!




Det er jul. Det er ferie. Det er tid for hjemreise. Jeg har nå kommet hjem til Trøndelag, og første halvdel at mitt folkehøgskoleår er nå over. Et halvt år som har vært det beste i mitt liv. Et halvt år som har gjort godt både for kropp og sjel. Jeg har blitt tre hakk sunnere, en buksestørrelse mindre og to hakk mer fornøyd. Jeg har også fått venner jeg aldri ville ha overlevd uten, mennesker som gjør livet mitt verdt å leve. Jeg har aldri utviklet meg så mye på så kort tid før, både faglig og personlig. Takknemlighet er enorm og ubeskrivelig!

For nå i dag vil vi ælle sommen hem'att for vi skar nå telbaskjatt tel julepynte' hus.
Hemm'att tell jul.





Cardigan - BikBok.
Topp - Hennes & Mauritz.
Skjørt - Hennes & Mauritz.  




Meisnerseminar. Sminkekurs. Åpen Scene. Halloween! Siden sist har det skjedd en hel del og lært en god del. Vi har hatt besøk fra LIPA, hvor vi lært utrolig mye mer om meisnerteknikken. Vi har hatt sminkekurs hvor vi har lært grunnsminke. Det har også vært åpen scene hvor jeg sang og spilte gitar, alle jentene hadde lagd en dans sammen som vi viste, og jeg og romkameraten min hadde lært oss (litt) ukulele og skrevet en sang om litt av vårt solbakkliv. Etter åpen scene var det halloweenfest, og jeg fikk gjennomført en ide jeg har hatt en god stund nå - min egen superhelt, uglepower. 













Som vanlig er jeg utrolig dårlig til å gjennomføre et prosjekt jeg starter på. Denne gangen prosjektet med å oppdatere minst en gang i uka, slik at jeg aldri skulle glemme folkehøgskoleåret mitt. Men glemsk som jeg er, skjedde det aldri. 

Vi gjør til hele tiden. Demonstrasjon, teaterturer, prosjektarbeid, demokratibudstikka - vi har gjort en god del den siste tida. Derfor får dere nå den siste tida mi fra Instagram (@uglepower). 







En uke som folkehøgskole-elev har gått. Det har skjedd så utrolig mye den siste uken. Så utrolig mange inntrykk, nye mennesker, opplevelser, utfordringer. Jeg klarer faktisk ikke å beskrive med ord hvor fin den siste uka har vært.

Jeg har fått utfordret meg selv gjennom vannski og åpen scene. Vi har vært på hyttetur ved et koselig vann, og vi har fått festet. Jeg har faktisk ikke gjort annet enn å kost meg den siste uka, og håper at den neste uka også blir minst like fin. 

Bilder fra uka som har gått - værsågod: 











Skjorte fra Carling, jakke fra Spar Kjøp. 







Etter 19 år i samme by, under samme tak, har jeg og bamse satt kursen sørover for et år som Hedmarking. Jeg, mamma og pappa satte oss i dag tidlig i en bil, sammen med hele flyttelasset mitt. 



Dagens etappe gikk til Elverum. Vi kjørte gjennom den fine naturen Norge har å by på, med god musikk som fylte bilen og god stemning. En herlig kjøretur, som endte på et hotell i (på?) Elverum, hvor jeg nå har funnet meg godt til rette, med et iskaldt glass Pepsi Max og en god episode Doctor Who. 





I morgen begynner folkehøgskolelivet. Jeg er spent, nervøs og gira. Heldigvis har jeg bamse med meg på reisen. Og med det riktige innstillingen kommer også dette til å gå bra, for det skal sies - alt årne sæ teslutt!





I morgen er den store dagen. I morgen flytter jeg fra huset, nabolaget og byen jeg har bodd i i 19 år! 

Jeg har pakket ned det meste av klær. Tingene jeg er mest glad i. Bøker jeg tror jeg får bruk for. En liten del av livet mitt er pakket ned, og skal bli med meg nedover mot Skarnes. Jeg har sagt hade til venner. De fleste er det nok kun et "vi snakkes", for det er jo det vi gjør. Vi skal jo møtes igjen, det er det jo ingen tvil om. Vi sier ikke hade, vi sier bare på gjensyn. 



Jeg gleder meg, men jeg gruer meg minst like mye. Men det ordner seg, det gjør det alltid!




♠ Bloglovin

♠ Tumblr

♠ Instagram

♠ Facebook

♠ Twitter

 




Om 3 dager er jeg på vei mot et nytt liv. Jeg er da på vei mot Hedmark og Skarnes for et år på folkehøgskole. Jeg er i skrivende stund både spent, nervøs og gira. 

Jeg sitter her meg utrolig mange forskjellige tanker. Jeg lurer på hvordan det vil bli å bo på et internat. Hvordan det kommer til å bli å starte på en skole hvor jeg ikke kjenner en levende sjel. Hva vi skal lære iløpet av kommende skoleår. Hvilke mennesker jeg skal bli kjent med. Hvordan alt kommer til å bli! Jeg sitter med så utrolig mange spørsmål som jeg forhåpentligvis kommer til å få svar på i nærmeste fremtid!



Samtidig er jeg også litt nervøs. Det å forlate venner og familie er nok noe av det verste med dette med å flytte til et nytt fylke for å gå på skole. Det er jo en helt vanlig del av livet, men likevel en del av livet jg ikke har så stort behov for å ha! 

Men, det skal nok gå bra. Jeg skal nok komme meg igjennom dette også, som alt annet. Håper det blir et fint år, med mange nye opplevelser! 




KOMMER







Mona H.




-visker ut skillet mellom virkelighet og fiksjon-


Legg meg til som venn




Arkiv


· Juli 2017 · Juni 2017 · Mars 2017 · Januar 2017 · Desember 2016 · Februar 2016 · Juli 2015 · Mars 2015 · Februar 2015 · Januar 2015 · Desember 2014 · November 2014 · Oktober 2014 · August 2014



Kategorier


· (U)Nyttig informasjon · Folkehøgskoleliv · Hverdagsmagi · Kjærleik & hjertesmerte · Klær · Oppsummeringer · Tanker & meninger



Søk i bloggen




Linker


· blogg.no · Få din egen blogg!



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits